“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”

Groucho Marx

torsdag 29. mars 2012

Song for Eirabu - en lesers opplevelse ...


Dette er ikke akkurat en anmeldelse, mer en leseropplevelse. Siden jeg skryter av boken i Hjemmets påskenummer, så synes jeg jo at jeg bør skrive noe om den her også...
Jeg er sånn passe begeistret for fantasy. Ofte blir forfatteren så opptatt av univeret som skapes at historien forsvinner, og da blir det fort kjedelig. Eller det pøses på med alver og troll, og igjen forsvinner historien.
Men så ble jeg gjort oppmerksom på Kristine Toftes Song for Eirabu og skaffet meg et eksemplar. Jeg kikket på begynnelsen, bladde litt her og der, og leste slutten – som jeg pleier. Men så var det det at den var på nynorsk og så lang (555 sider!), og der og da orket jeg ikke.
Jeg ga bort eksemplaret mitt før jeg var kommet ordentlig igang. Og så angret jeg, men da var det for sent. Jeg fikk heldigvis en ny kopi og denne gangen klarte jeg ikke å legge den fra meg.
Song for Eirabu ville ikke vært den samme boken hvis den ikke hadde blitt skrevet på nynorsk, tror jeg. Språket flyter godt, og fordi Kristine Tofte har laget en fantasyverden basert på det norrøne, fungerer det perfekt. Man kan ikke blote på bokmål – strengt tatt ble det heller ikke gjort på nynorsk, men who cares. Det fungerer fantastisk godt.
Jeg glemte både tid og sted (og jeg har ikke tid til å glemme tid og sted), og leste den ut på noen dager. Jeg kommer garantert til å lese den igjen, langsommere, for riktig å kunne nyte historien. Gjerne like etter at jeg har lest ferdig bok 2.
Bloggerne satte igang en aksjon for å «redde» boken for noen uker siden, det var sånn jeg ble oppmerksom på den. Sikkert mange andre også. Akkurat det synes jeg er utrolig morsomt å se. En bok som dette, som vel er noe av det beste jeg har lest på norsk på år og dag, burde leses av så mange som overhodet mulig. Godt noen tok tak i det!
Forhåpentligvis blir Song for Eirabu solgt til utlandet, og da vil garantert salget skyte i været, tenker jeg. Jeg håper det for da vil Kristine Tofte sikkert bli inspirert til å skrive mange, mange flere bøker som dette.  

***
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Dette er en historie om tre kongeriker, to unge søstrer og en spådom om verdens ende. Det hele utspiller seg i et fiktivt univers med utspring i norrøne myter.

Omtale fra forlaget:

For første gong på mange år kjem no endeleg norsk, fantastisk litteratur skrive for vaksne, av svært høg litterær kvalitet. Psykologen Kristine Tofte har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, som ho har fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og mytiske skapnader. Tofte har eit sikkert og litterært språk, og med sin psykologiske innsikt gjer ho kampen mot verdas undergang både levande og gripande for lesaren. Her blir menneska sin vilje og eigne val sett opp mot gamle spådomar og gudane sine krefter. Me møtar her dei to systrene Ragna og Berghitte, som utan å vite om det er blitt peika ut av gudane som særskilde reiskap. Ragna blir innvigd som offerprestinne, medan Berghitte blir dronning.Denne fabelforteljinga er meint å strekkja seg over to bind, og rettar seg i hovudsak mot vaksne og kanskje særs kvinnelege lesarar.
Kristine Tofte (f.1970) er utdanna psykolog. Ho har og studert religionsvitskap.

Kristines blogg: Vårljos

mandag 19. mars 2012

Skjebnesøstre - 2: Forliset ute i dag

Det går fort i begynnelsen av en serie, og allerede i dag er nummer to klar. Skandalen har blitt tatt godt imot, det er ser ut til at leserne liker den godt, og jeg håper selvsagt at det vil fortsette! Hvordan bok 2 vil bli mottatt er like spennende som bok 1, så jeg får bare krysse fingrene og håpe at det går bra! Burde være dramatisk nok, i hvert fall ...

Vi har fått fine anmeldelser på bok 1:
Anmeldelse av Skandalen på Min Blogg :)

I går dukket den opp i Smakebit på søndag: Mary-Annes Verden

Og  VG's anmeldelse må også være med: Terningkast 4!

Så nå er jeg veldig spent!

Mer om Skjebnesøstre hos Schibsted

Fra forlaget:
I Christianiafjorden blåser det opp til et fryktelig uvær. Mannskapet gjør sitt beste, men til slutt må de gi opp å berge skipet og gjøre alt for å redde sine passasjerer og seg selv i land. Midt i alt kaoset mister Constanse og Karen hverandre av syne. Vil de noen gang ses igjen – i live?
Karen visste at hvis styrmannen mistet henne, ville hun være fortapt. Hun hadde knapt rukket å tenke tanken før hun kjente et nytt rykk og forsto hva som hadde skjedd. Tauet mellom henne og styrmannen hadde røket tvers av!'

søndag 18. mars 2012

Smakebit på søndag



Dagens smakebit kommer fra The Tenant of Wildfell Hall skrevet av Anne Bronte. Jeg leste den ut i går, men synes den er så bra at jeg må reklamere litt for den. Takket være min nye Kindle og det at Amazon legger ut klassikere gratis, har jeg nå tilgang til en masse bøker jeg ikke har lest før. Deriblant altså denne.
Forordet er opptatt av å fortelle at Anne ikke hadde det samme geniale talentet som søstrene Charlotte (Jane Eyre) og Emily (Stormfulle høyder), men også at The Tenant of Wildfell Hall var en mye større salgssuksess da den kom ut enn de to andre. Den var også skandaløs i sin tid siden den handlet om en kvinne som sto opp mot sin ektemann - det skulle man jo ikke gjøre, uansett hvor fæl han var.
Så vidt jeg kan finne ut finnes den ikke oversatt til norsk - noe som må være en forglemmelse ett eller annet sted!
Boken er skrevet i brevform - Gabriel Markham skriver til sin venn om den unge enken Helen Graham som kommer til nedslitte Wildfell Hall og det forholdet som langsomt utvikler seg mellom dem. Midt i boken skjer et brudd ved at Helen gir Gabriel sin dagbok som forteller hvorfor hun er så avvisende mot ham og de andre i landsbyen. M.a.o så er det først brev, så dagbok, så brev igjen. Boken er godt skrevet, selv om jeg synes den ble litt treg i midtpartiet, men verdt de timene jeg brukte. Nå skal jeg gi meg i kast med Agnes Grey, Annes andre bok.

Smakebit: "Now, mr. Markham", said she, with a kind of desperate calmness, "I must tell you plainly that I cannot do this. I like your company, because I am alone here, and your conversation pleases me more than that of any other person; but if you cannot be content to regard med as af riend - aplain, cold, motherly, or sisterly friend - I must beg you to leave me now, and let me alone hereafter: in fact we must be strangers for the future. "

Link til mer om Anne: Anne Bronte

Flere smakebiter på en søndag: Flukten fra virkeligheten

lørdag 17. mars 2012

Hva man ser i byen ...

Siden jeg for øyeblikket har deadline på mandag og skriver om til jeg er ør i hodet, må jeg finne på noe i pausene ...

På en liten rusletur finner man mye rart ...

Ikke alle bildene er fra samme tur ...
Eller fra samme klode ...

Disse var det nesten synd å ødelegge - en barrista med sans for estetikk. Jeg mangler sentimentalitet og nøt min moccha med stor begeistring.
Men ikke si noe til redaktøren min, som er veldig sikker på at jeg jobber som en gal ... og det gjør jeg jo. Jeg må bare ha en pause av og til ...

søndag 11. mars 2012

Smakebit på søndag ...




Jeg leser to bøke ri dag, men jeg tror jeg skal slå et slag for en gammel bok. Den er fra 1952 (noe som gjør den eldre enn meg, bare for å ha sagt det). Catherine Cookson er en forfatter jeg leste mye da jeg var ung, men på ett eller annet tidspunkt blir man lei av regnvær og fattigdom i Nord-England. Så jeg skiftet beitemarker.
Den siste tiden har jeg hatt litt Sean Bean-dilla, og en av filmene han har spilt i, er nettopp flimatiseringen av boken Fifteen streets. Siden jeg har fått meg fin Kindle, sjekket jeg den opp der og som ved et skjebnens innfall, trykket jeg på feil knapp og vips, lå hele boken på brettet.
Vel, det er en forklaring ...
Uansett, boken var der og jeg har lest den med stor glede. Jeg hadde glemt hvilken dyktig historieforteller Cookson er. Det var et velykket gjensyn, med andre ord.

Smakebiten:
It seemed to be worse when the sun was shining ... That was an odd thing he hadn't entirely grown out of - he didn't like the sunshine. For years this feeling vaguely puzzled him. Then one day the reason was made known to him. The sunshine, he discovered, showed up his surrounding. It brought a queer kind of pain to him. On a dull day, the docks, the coal dust, the houses, the rattling trams, and the people all seemed to merge into one background; but when the sun shone, there they all were, standing out in relief, dirty, startk ,tired; and in some odd way it hurt him ...



søndag 4. mars 2012

Smakebit på søndag

Dagens smakebit er egentlig fra en bok som har overrasket meg stort så langt. Jeg snuste på Sang fra Eirabu da den kom ut, men la den fra meg igjen. Den var tykk, den var norsk fantasy og den var på nynorsk.
Men så plukket jeg den opp igjen  og nå har jeg vanskelig for å legge den fra meg. Det finnes ikke noe bedre enn det, egentlig.


Smakebit:

Tussemannen rista på hovudet.  "De kan ikkje byte. Ungen du har med deg, vil ikkje vere trygg".
"De tar aldri," sa ulven. "Dei byter."
Gutungen var allereide på veg inn døra. Småmannen surra forsiktig spedbarnet inn i teppet og heldt bylten fram til ulven. Det store ulvekjevane lukka seg forsiktig rundt barnebylten, og i det same kunne deg høyre kvinnegårten stilne innanfor Ein mjuk tone sildra gjennom lufta, roande og trøystande song.


Og nå må jeg bare jobbe!!


Andre smakebiter finner du her: Frlukten fra virkeligheten - masse gode smakbiter

lørdag 3. mars 2012

Hva jeg har lest den siste tiden ...

Det høres ut som en skolestil, ikke sant?
Jeg har fått ny og skinnende Kindle, og er strålende fornøyd med erfaringen. Med Kindelen har jeg alltid med meg nok lesestoff til enhver andledning - eneste problemet er at det er uhyggelig lett å kjøpe seg ihjel på bøker på denne måten.
Så langt har jeg lest disse bøkene:

Bernard Cornwell har skrevet over tjue bøker om Sharpe, og siden jeg nå har pløyd gjennom alle DVD-filmene, var det morsomt å lese en av bøkene. Jeg kommer nok til å lese flere, regner jeg med.

Sharpe er sersjant og rifleman i Napoleonskrigene, og blir forfremmet til offiser av Wellington. Det å kommer fra "the ranks" som det het og bli offiser var ikke noe som ble sett på med blide øyne verken av offiserer eller soldater, og Sharpe er full av skarpe kanter og absolutt ingen gentleman.

Det britiske militære er noe forvirrende, men det gjør egentlig ingenting. Skjønt jeg må si at det legges utrolig mye vekt på krigsscenene, mens romantikken havner langt bak i rekkene. Akkurat det kunne godt ha vært litt mer balansert ...

The Concannon sisters av Nora Roberts består av tre bøker:
Born in Fire
Born in Ice
Born in Shame

Disse leste jeg første gang da de kom ut på norsk for femten år siden, og har lest dem om igjen noen ganger senere. Jeg har lest mye Nora Roberts, stort sett alt hun skriver, men disse skiller seg ut.




Dessuten har jeg også lagt inn Jane Eyre og Middlemarch. Jane Eyre fordi da har jeg den med meg hele tiden. Middlemarch fordi jeg for tretti år siden hadde lest halve boken og glemte den igjen på Isle of Skye da jeg var på Interrail. Kanskje jeg endelig nå kan får lest den ferdig ...