Smakebit på søndag: Kjære, jeg må fortelle deg

Jeg sto på postkontoret her om dagenog skulle kjøpe ett frimerke. Det var litt pinlig å bruke kortet på 8 kroner, så derfor myste jeg i den lille bokhyllen de har. Og denne boken skilte seg ut.
Den er godt skrevet og så langt, veldig nydelig. Jeg er på s. 103 og siden boken er på 349 sider, har jeg noen igjen. Det er ganske herlig.





Smakebiten er fra s. 56

Han satt tidlig en morgen og ventet på at beholderne med frokost skulle dukke opp, et sølvskimrende morgengry med blånyasnser, en dag han skjønte ville bli like krystallklar som den for et år siden, herregud, det var ett år siden, for hvis man så opp, ikke fremover, og bare så den blå himmelen og fuglene som fløy forbi som om ingenting var skjedd, hvis man stengte ute alt annet ...

Bokens handling er lagt til første verdenskrig, en periode jeg ikke vet så veldig mye om, så det gjør den også interessant. 

Fra forlaget:

Første verdenskrig raser, og det gamle England er borte for alltid. Nadine, Julia og Rose ble oppdratt til å bli perfekte hustruer - i en verden som ikke eksisterer lenger. Nålever de i frykt: De vet ikke om mennene de elsker, overlever skyttergravene. Og tenk om marerittet fortsetter etter hjemkomsten?Er de mennene som kommer tilbake, de samme som dro så seierssikre ut i krigen? Sosiale forskjeller gjorde Nadines kjærlighet til Riley umulig før krigen, og krigstidens rasering av klassesystemet fårhåpet om en felles framtid til å spire. Men Riley er ikke lenger mannen Nadine ble forelsket i. Det er en traumatisert og vansiret mann som kommer hjem til England. Kjære, jeg må fortelle deg ... er en bok for dem som liker Downtown Abbey, Gosford Park,Om forlatelseav Ian McEwan og Tilbake til Riverton av Kate Morton.

Andre smakebiter finner du her: Flukten fra virkeligheten

En liten sommer ...

Personlig er jeg veldig glad for det dårlige - og i særdeleshet - det kjølige været. Jeg får gjort masse, masse!
Minner om at Mari på Flukten fra virkeligheten har giveaway i sommer: SuperGiveAway!

Av og til må man muntres opp. Det står tross alt forfatter fra Haugesund på bloggens heading, og denne er vel så klassisk haugesundsk som den kan få blitt:

Smakebit på søndag: On writing av Stephen King

Sommerferien min er utsatt til høsten i år. Jeg har litt for mange prosjekter på gang, og et par av dem har deadlines i august. Vanligvis så går det greit å veksle mellom prosjekter så lenge jeg holde tungen rett i munnen og sørger for jevn flyt. Hvis jeg stanser kan det være vanskelig å komme igang igjen.
Men av og til går det i stå, og alt jeg skriver er flatt som ... sagflis.
Og hva gjør jeg da?
Jeg tyr til mitt lille utvalg av bøker om skriving. Så smakebiten i dag kommer fra Stephen Kings On writing.

Boken er full av gode råd og gullkorn som denne smakebiten:

Good writing is often about letting go of fear and affection. Affectation itself, beginning with the need to define some sorts of writing as «good» and other sorts as «bad», is fearful behaviour. Good writing is also about making good choices when it comes to picking the tools you plan to work with.

Høres ikke det fint ut?

Eller denne:

Can I be blunt on this subject? If you don't have time to read, you don't have the time (or the tools) to write. Simple as that. Reading is the creative center of a writer's life.

Denne boken er en trøst for meg når jeg ikke får ordene til å flyte. Noe som skjer innimellom.

Flere smakebiter finner du her: Flukten fra virkeligheten

Mari har også en fin giweaway denne uken for den som har lyst til å delta!

Smakebit på søndag: World War Z

Ukens smakebit er fra boken World War Z: An Oral History of the Zombie War av Max Brooks 

Jeg har egentlig lest den ut, men siden jeg ikke leser noe annet for øyeblikket så blir det dagens smakebit.

Smakebiten:

Troll. We were in the North Sea, repairing that Norwegian natural gas platform, and suddenly there they were ... We'd expected some kind of attack –the noise and light of the construction site always attracted at least a handful of them. We didn't know a swarm was nearby.

Tenkte den bli mer skummel av å forestille seg Trollplattformen full av zombier ...

Boken er skrevet som en dokumentarbok og er rimelig grå i sin fortelling. Jeg begynte bra og jeg har lest hele, men på ett eller annet tidspunkt gikk jeg i surr over hvem som var hvem. Det ble veldig grimt, men det var også store lyspunkt som gjorde det skikkelig spennende. Uten at jeg skal legge ut noen spoilere.

Jeg har akkurat lest Miraklenes tid av Karen Thompson Walker (som handler om at tiden går langsommere og så går det rett til helvete...), etterpå leste jeg The Passage av Justin Cronin (omtale lenger nede på siden), og deretter leste jeg denne her som handler om en byråkrat som reiser over hele verden og intervjuer folk om hvordan det var da zombiene holdt på å ta knekken på oss alle. Jeg er over-zombifisert.

Hadde jeg tenkt meg om, så burde jeg ha lest en bok om kattunger og søte barn mellom hver bok, bare for å holde motet oppe.

Sjangeren kalles dystopia – jeg foretrekker post-apoklyptisk - og dreier seg om hvordan folk overlever en verdensomspennende katastrofe. Mens jeg leste Z, så begynte jeg å lure på hva fascinasjonen er. Jeg er veldig glad i Stephen Kings The Stand, så jeg liker sjangeren, men jeg begynte å lure. Hvorfor synes vi det er så fascinerende med enden på verden? Det er jo egentlig det verste vi kan forestille oss. Eller?

Det er selvfølgelig sånn at vi identifiserer oss med de få overlevende, men personlig tviler jeg på at jeg ville ha visst hva jeg skulle gjøre hvis det dukket opp en zombie utenfor døren.

Og sist jeg var innom Akershus festning, begynte jeg å se etter steder som må forbedres for å holde zombiene ute. Jeg har vært guide på festningen så jeg kjenner alle de gode gjemmestedene ...



Flere smakebiter her: Flukten fra virkeligheten

Hva er din?

Smakebit på søndag: MItt søtappelsintre

Dagens smakebit kommer fra en gammel bok: Mitt søtappelsintre av J.M.Vasconcelos. Den ble utgitt i Brasil i 1969 og kom på norsk i 1973.

Jeg leste den tidlig i tenårene, jeg kan ikke huske når, men jeg har aldri glemt den. Da jeg som tolvåring fikk adgang til voksenavdelingen på Haugesund folkebibliotek, gikk jeg på skattejakt hver gang jeg var innom. Enhver bok som virket spennende havnet i skolesekken. Mitt søtappelsintre var en av disse. Bildet av en liten, alvorlig gutt på forsiden må ha fanget interessen. Jeg har nok bladd i den, lest et kapittel, tittet på slutten – og så har den blitt med hjem der jeg er ganske sikker på at jeg må ha lest den ut på en natt. Jeg er også ganske sikker på at jeg både lo og gråt ...

Hver gang jeg har vært innom et antikvariat har jeg sett etter den, men har aldri funnet den.

Jeg skrev litt om Mitt søtappelsintre på bokelskere.no for et år siden. Og for knapt en uke siden fikk jeg et tips fra en annen bokelsker om at boken var å få tak i på Bokbua. Jeg hadde den i hånden to dager senere.

En ting er å huske en bok som veldig god, noe annet er å lese den om igjen over 30 år senere. Det er skummelt. Har den tapt seg? Var min leseopplevelse som 13-14 åring noe som kanskje tilhørte alderen og ikke hadde så mye med boken å gjøre?

Jeg har lest den om igjen nå, og er overlykkelig over at den er like vakker, morsom og trist som jeg husker den. Og jeg leste med klump i halsen denne gangen også.

Før jeg roser meg helt bort her ...

Mitt søtappelsintre er historien om Zezé de Vasconcelos. Selv om han bare er fem år gammel er han smart, full av funderinger, og med så mye virketrang at det alltid går galt. Selv når han mener det godt, og kanskje spesielt da. Til tross for at han har et stort hjerte, får han bestandig juling. Han bor med sin store og fattige familie i fattigstrøket. Faren har mistet jobbet og moren må jobbe lange dager på Fabrikken for å holde liv i dem alle. Den eneste som beskytter ham er storesøsteren som griper inn når noen går for langt.

Det høres ut som om dette er en bok om mishandling, men det er det overhodet ikke. De fleste av pekene Zezé finner på, er fordi han har en trang til å finne ut hvordan ting er. Han har stor fantasi og gjør den harde hverdagen om til en eventyrverden for seg selv. Lenge er det lille søtappelsintreet nederst i hagen hans beste venn og den han forteller alt til.

Etterhvert blir han kjent med en mann som bare kalles «Portugiseren» som er snill mot ham. Portuga ser Zezé og forstå hvilken sjelden gutt han er. Han redder også Zezé fra å miste motet når familien går fo rlag.

Boken kalles for en roman, men det er nok mer en selvbiografi fra et helt spesielt møte mellom en fattig og følsom gutt, og en mann som gir ham livsgleden igjen. Selv om møte med Portuga også fører til at Zezé må gjennom en stor sorg.

Smakebiten er fra en dialog mellom Zezé og Portuga et godt stykke uti boken. Zezé forteller hvordan han har det:

«- Jeg duger ikke til noe. Jeg er veldig slem. Derfor er det djevelen fødes for meg på julaften og jeg får ingen gaver. Jeg er en pest og en plage. En hund. En døgenikt. En av søstrene mine sa at noe så slemt som meg ikke burde vært født ...

Han klødde seg i hodet.

- Bare i denne uken har jeg fått masse stryk. Noen gjorde til og med ganske vondt. Jeg får også stryk for det jeg ikke gjør. Jeg får skylden for alt. De er blitt så vant til å slå meg.

- Men hva er det du gjør som er så slemt?

- Det er nok djevelen, tror jeg. Jeg får sånn lyst til å gjøre ting, og ... så gjør jeg det. I denne uka satte jeg fyr på hekken til Nega Eugenia. Jeg kalte fru Cordelia Tykke And og så ble hun vill og gal. Jeg sparket en tøyball så den gikk inn gjennom vinduet til fru Narcisa og knuste storspeilet hennes. Jeg har knust tre lyspærer med sprettert. Jeg kastet en stein i hodet på sønnen til hr. Abel.

- Det rekker, det rekker.

Han satte handa for munnen for å skjule smilet.

- Men det er enda mer. Jeg rykket opp alle stiklingene som fru Tentena nettopp hadde plantet. Jeg fikk katten til fru Rosena til å svelge en klinkekule.

- Au, ikke det! Jeg utstår ikke å høre om dyreplageri.

- Men det var ikke en av de store. Den var ganske liten. De ga den avføringsmiddel og så kom den ut. Og istedet for å få kula tilbake, fikk jeg bank.»

Litt lenger smakebit enn tenkt, men nå har jeg nå skrevet den. Boken er en av de fineste barneskildringene jeg har lest. Bare for å ha sagt det igjen ...

Jeg har ikke klart å finne ut mer om forfatteren enn det som står på smussomslaget:

Jose Mauro de Vasconcelos er født i Brasil – i Banga, en forstad til Rio de Janeiro i 1920. Etter at han gikk ut av gymnaset studerte han for kortere tid medisin, jus, kunst og filosofi, og en periode arbeidet han som filmskuespiller. 22 år gammel debuterte han med boken «Banana Brava». Han er i dag (1973 m.a.) Brasils mest leste forfatter.

Finn flere gode smakebiter her: Flukten fra virkeligheten

Les og bli inspirert, og legg ut dine egne godbiter!

Omtale av The Passage

Justin Cronin: The Passage

Jeg fikk tips om denne på en annen side (Bok og Hund) og lastet ned en sample på min lille Kindle før jeg endte opp med å kjøpe den. Jeg brukte en uke på å lese den ut og koste meg hele tiden. Men ikke så mye som jeg hadde trodd.

The Passage er en dystopisk bok – jeg liker egentlig ikke det ordet og synes det er mer scwung over «postapokalyptisk». Anyway, det er en distraksjon.

Hva boken handler om: (Omtale fra forlaget) Det skjedde fort. Trettito minutter for en verden å dø, og en annen bli født. Først det som ikke skal kunne skje: Et sikkerhetsbrudd i en hemmelig, statlig installasjon, slipper løs det monstrøse sluttproduktet av et grufullt militært eksperiment. Så det utenkelige: En kaotisk og blodig natt som baner vei for en verden som er endret for alltid. Alt de få overlevende har å se frem til er en lang kamp og en fremtid av mørke, død eller det som verre er. Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet. FBI agent Brad Wolgast er en god mann, preget av det han har måttet gjøre i tjenesten. Seks år gamle, foreldreløse Amy Harper Bellafonte er en flykting fra det vitenskapelige eksperimentet som satte apokalypsen i gang. Wolgast er fast bestemt på å beskytte henne fra det grusomme hennes fangevoktere har satt i gang, men for Amy er det å slippe unna den første blodige kampen bare begynnelsen på en mye lenger reise. En reise som tar henne årevis og bringer henne til en tid og et sted der hun må avslutte det som aldri skulle vært satt i gang.

Min opplevelse: Deler av boken, særlig mot slutten, fikk meg til å tenke på Stephen Kings The Stand. Selv om viruset i The Stand var et influensavirus der 90% av verdens befolkning døde ut og det ikke var en vampyr å se, så var det ting som lignet. Det var irriterende. Det militære oppfinner et virus som de innbiller seg at de kan kontrollere, noe går galt og omtrent hele jordens befolkning utslettes, en liten gruppe drar ut på en håpløs ekspedisjon for å finne ut hva de kan gjøre for å stanse det som skjer, jakten i fjellene med snøfall, snøscootere, konfrontasjonen i Las Vegas, til og med den gamle svarte kvinnen var med.

Det er ikke snakk om plagiering, det er ikke det jeg mener, men det var mer som et ekko. Og det tok fra meg noe av lesegleden. Historien er velskrevet og det er spennende omtrent hele tiden, og vel verdt den tiden det tok å lese den. Jeg kommer uansett til å lese alle tre, selv om det er innmari lenge å vente til 2014 på bok nr 3!

Stephen King selv har tydeligvis ingen reservasjoner: Innimellom dukker det opp en roman-lesers roman: En besnærende, underholdende fortelling kombinert med enkel, smidig prosa, begge deler støtte av en enorm forestillingsevne. Sommer er den perfekte tiden for slike bøker, og dette årets lesere kan nyte godt av gaven det er å lese Justin Cronins Overgangen. Les femten sider og du vil oppdage at du er fanget. Les tretti og du vil oppdage at du er fengslet og leser til langt på natt. Den er så levende fortalt som bare slike fantastiske, episke verk kan være. Hva mer kan jeg si? Dette: Les denne boken og den vanlige verden forsvinner. Stephen King

Smakebit på søndag: The Passage

Jeg har en liste over bøker jeg håper å få lest i sommer. The Passage er ikke på listen i det hele tatt. Jeg leste om den på en bokblogg, hentet en "sample" på Kindelen og kjøpte boken et kvarter etter.

Fra forlaget:
Det skjedde fort. Trettito minutter for en verden å dø, og en annen bli født.Først det som ikke skal kunne skje: Et sikkerhetsbrudd i en hemmelig, statlig installasjon, slipper løs det monstrøse sluttproduktet av et grufullt militært eksperiment. Så det utenkelige: En kaotisk og blodig natt som baner vei for en verden som er endret for alltid. Alt de få overlevende har å se frem til er en lang kamp og en fremtid av mørke, død eller det som verre er.Mens sivilisasjonen raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet. FBI agent Brad Wolgast er en god mann, preget av det han har måttet gjøre i tjenesten. Seks år gamle, foreldreløse Amy Harper Bellafonte er en flykting fra det vitenskapelige eksperimentet som satte apokalypsen i gang. Wolgast er fast bestemt på å beskytte henne fra det grusomme hennes fangevoktere har satt i gang, men for Amy er det å slippe unna den første blodige kampen bare begynnelsen på en mye lenger reise. En reise som tar henne årevis og bringer henne til en tid og et sted der hun må avslutte det som aldri skulle vært satt i gang.

Det er et ambisiøst prosjekt Justin Cronin har satt seg fore: En trilogi hvor den første boken er på 1008 sider. Andre bok kommer i år, tredje bok i 2014. Det står at det er en blanding av horror, sci-fi og fantasy. Jeg har lest ganske mye horror så langt, litt sci-fi, men ikke noe særlig til fantasy ennå.

Bare en advarsel: Den er altfor spennende til å lese før man skal sove, særlig hvis man har lett for å få mareritt!

Min smakebit: What the smokes knew and didn't know was always a question. Were they creatures of pure instinct, og were they capable of thought? Could they plan and strategize? And if the latter was trude, didn't it follow that they were still, in some sense, people?

min anm: The smokes i dette tilfelle, er folk som har blitt smittet av et virus som gjør folk til en blanding av vampyrer og zombier ...

Flere gode smakebiter finnes her: Flukten fra virkeligheten
Legg til din egen!