“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”

Groucho Marx

fredag 30. november 2012

En slags julekalender ...

Første desember er like rundt hjørnet. Jeg er veldig glad i julen, særlig fordi jeg liker god mat og tid til å lese. Større ambisjoner har jeg heldigvis ikke.
I år har jeg lyst til å lage en slags julekalender på bloggen. Bare for å ha sagt det med en gang: Det kommer ikke til å bli store greiene. Jeg tviler på at jeg klarer å lage 24 innlegg etter hverandre som er like gjennomtenkte... så, små skritt. Men litt juleglede skal jeg forsøke å dele...
Litt minner, litt moro, litt smågodt. Dere kan risikere å få en oppskrift eller to. Dette blir veldig etter innfallsmetoden.

Og for virkelig å slå an tonen begynner vi med denne:

 
 
God desember!

mandag 26. november 2012

Kommentar til Maris misfornøyde mandag ...

Mari på bloggen Flukten var virkeligheten har av og til et innlegg om noe hun er misfornøyd med - det er fornøyelig lesing. Masse spennende temaer for meg som er forfatter og leser. I dag tar hun for seg forfattere som promoterer sine bøker så voldsomt at leserne blir lei.

Jeg måtte selvsagt kommentere - man har da meninger om det man selv gjør ...
Maris innlegg finner du her - med flere interessante innlegg:  Flukten fra virkeligheten


Her er mitt bidrag:
 
Tusen takk for interessant innlegg og for at jeg havnet på "god"-listen din.
Jeg er helt enig med Geir når han sier at det "er kjempevanskelig å vite hvor grensen går mellom det å være interessant og det å være en plage". Man vil gjerne at boken skal være synlig, en så var det det med å ikke plage livet av folk.
Samtidig så har jeg som en forfatter dette produktet som jeg har jobbet med i lang tid, og som jeg gjerne vil skal nå flest mulig potensielle lesere. Jeg lever av dette og det betyr at jeg må forsøke å nå ut til de som leser min type bøker ellers må jeg finne noe annet å betale strømregningen med. Forlagene har sine begrensninger når det gjelder markedsføring, de har mange bøker på sine lister, og de gjør en kjempejobb, men forfatteren må også ta sin del. Noe av det første en forlegger spør om etter at boken er antatt er hva kan du som forfatter bidra med. I våre dager går det mye i sosiale medier, blogger og hjemmesider.
Det er ikke lenger mulig å lukke seg inne på kontoret og overlate boken til «skjebnen». Man kan selvsagt gjøre det, men da går det som det går med strømmen, skulle jeg tro ...
Jeg startet bloggen min for å skrive om min egen skriving og mine egne bøker - det skal ikke være tvil om at jeg er forfatter og hvilke bøker jeg utgir når man klikker seg inn på en av mine blogger (jeg har tre stykker ...), og det er helt bevisst fra min side. Samtidig bruker jeg bloggene mine til å anmelde bøker jeg leser, skrive om litteratur, skrive om min egen skriving, eller legge ut kattebilder ... Jeg ser på bloggen min mer som en hobby enn som et promoteringsverktøy selv om den selvsagt også er det.
Å nevne bøkene mine i kommentarfelt hos andre gjør jeg aldri - med mindre det er relevant. Og det er ikke ofte, for å si det sånn. Jeg tenker som så at hvis noen synes det jeg sier er interessant og de blir nysgjerrige, så klikker de seg inn på navnet mitt. Jeg har ikke tenkt å sette opp et stort, blinkende neon-lys, for å si det sånn – selv om det hadde vært litt gøy, det også .
Twitter har jeg for å være ærlig problemer med å forstå, jeg synes den er mer forvirrende enn interessant. Facebook bruker jeg mye, men jeg promoterer ikke bøkene mine der før det er relevant, dvs før noe skjer, dvs i forbindelse med en ny utgivelse eller hvis noen anmelder en av bøkene mine. Når jeg legger ut ting om bøkene mine så velger jeg å gjøre det på steder der mine lesere befinner seg, dvs at hvis det gjelder seriebøkene mine, så bruker jeg Seriebokgruppa på Facebook osv.
Det hender jeg er bekymret for om jeg er for lite aktiv, om jeg burde går rundt med en virtuell t-skjorte der det står «kjøp meg, kjøpe meg», men om en annen forfatter hadde gjort det, så ville jeg ha styrtet i motsatt retning ... Når jeg har sånne øyeblikk, så tenker jeg på frisører og hudpleiere som alltid vil selge meg produkter. Det er det verste jeg vet, så akkurat det bildet holder meg i tømmene, håper jeg.
Men det er en vanskelig balansegang. På den ene siden vil jeg at bøkene mine skal være «der ute», på den andre siden vil jeg helst ikke slå folk i hodet med dem.
Jeg skjønner at det kan være irriterende for de som har hørt mye om en bestemt bok, men det er alle de andre potensielle leserne, de som ikke har fått med seg boken, vi gjerne vil nå. Så får vi håpe at folk ikke blir så lei at boken blir boikottet istedet ...

søndag 25. november 2012

Smakebit på søndag ...

Jeg har det travelt for øyeblikket - gjennomgang av manus som skal leveres mandag - som skulle ha vært levert torsdag/fredag. Dermed har det ikke blitt tid til å lese noe særlig. Jeg leste Glenn Coopers bok "Book of Souls", som er oppfølgeren til "De dødes bibliotek". Spennende, men den leste jeg altså for en stund tilbake. Etter det har det vært full stopp på lesefronten: Antageligvis får jeg ikke lest noe ordentlig før til jul. Kanskje.


Derfor er dagens smakebit fra Skjebnesøstre 7 - Ballet som kommer 10 desember. Det er ikke så veldig langt unna - milde moses det er desember om en uke! - så jeg regner med at det er greit. Jeg har heller ikke tilgang til baksidetekst og ferdig forside - det kommer sannsynligvis i løpet av uken, så jeg regner med at det er greit at jeg legger ut forsidebildet uten tekst. Det er så vakkert at jeg er målløs, om ikke ordløs ...


Karen er på sitt første ball noensinne, og synes det er vanskelig å forholde seg til etiketten. Det er ikke noe en tjenestejente automatisk kjenner til. Heller ikke hvem som er passende selskap eller ikke ...

Hermine ventet til Viktor var utenfor hørevidde, før hun lente seg mot Karen og så henne inn i øynene.    
    - Jeg synes ikke du skal begrense deg til herr Brigmann, Constanse. Dette ballet er en fantastisk mulighet for deg til å bli kjent med ... andre mennesker.
    - Du mener andre mer passende mennesker. Karen bet seg i leppen med en gang. Hermine mente det godt. Hun hadde ikke lov til å være så skarp.
     Hermine så oppgitt på henne. - Ja, det mener jeg. Som jeg har sagt før, har jeg ansvaret for deg. Du har noe opprørsk i deg, det merker jeg, men jeg ser også at du har fornuft i deg. Jeg håper du lar deg styre mer av fornuft enn av ... pasjon.
    Karen visste at Hermine hadde rett. Viktor var ikke passende for frøken Constanse, men han ville ha vært veldig passende for Karen. På den annen side ville kanskje ikke Karen være passende for en kaptein. Det var en tanke. Ville kaptein Brigmann sett to ganger på en enkel tjenestepike?



For den som ikke kjenner til Skjebnesøstre så finnes det mer informasjon rundt om på siden min. Kort fortalt handler den om tjenestejenta Karen som bytter plass med den stormforelskede rikmannsdatteren Constanse. Karen må forsøke å lure alle de fine i Christiania, mens Constanse er på flukt i byen - og forsøker å komme seg til København for å gjenforenes med sin elskede. 

Flere smakebiter finner du hos Mari he på Flukten fra virkeligheten

fredag 23. november 2012

Fra en serieforfatters dagbok ... tull og tøys.


Det er redigeringshelg og jeg ville ha snurret på stolen min hvis det ikke var for at kontoret mitt er for lite og for rotete.

Bildekommentar til manuset jeg jobber med nå:


Det er et barnebokprosjekt, og jeg har så lite igjen at jeg ikke får gjort noe ...


Man må alltid tenke på publikum man skriver til ... nå er ikke det så farlig i dette manuset, men altså ...

Det er heller ikke en pop-up bok, men hadde det ikke vært fint å finne en sånn søtnos i boken sin?


Katten her er mitt symbolske jeg ...

 
Og denne her er min dårlige samvittighet ...
 
 
Jeg tror jeg går og lager fiskeboller istedet ... så får jeg heller prøve igjen senere. 

søndag 18. november 2012

Smakebit på søndag: Barndom 60-tallet

 
Når jeg står i kø, kjeder jeg meg. Det spiller ingen rolle hva jeg står i kø for, men hvis jeg blir stående lenge nok så griper jeg som regel til nærmeste lesestoff, som oftest en avis. I dag sto jeg i kø på Prix, og var så heldig å snuble i en hylle med bøker om norsk barndom. Dere har sikkert sett dem - de finnes for 40-tallet frem til 90-tallet. Fantastisk stoff for en forfatter, så jeg har sikret meg 40-tallet . I dag endte altså 60- og 70-tallet opp i kurven sammen med kjøttdeigen og glasset med pizzasaus.
Jeg har ingen umiddelbare planer om å skrive fra disse ti-årene, det var mer fordi det er fornuftige bøker å ha i researchhyllen, men mest fordi det var morsomt å bli minnet på ting jeg husker fra min egen barndom.
Siden jeg er født tidlig på 60-tallet, husker jeg noe fra begge ti-år. Smakebiten er fra boken om 60-tallet. Disse bøkene er fulle av smakebiter fra folks minner, bilder og anekdoter, historiske fakta og masse trivia. Rene godteriposen, med andre ord. Selv om jeg må innrømme at mye av det som vises av godteri og pålegg fortsatt finnes i matbutikken!
 
Smakebiten er fra s. 98.
Jeg valgte den fordi jeg var sjømannsbarn - og selv om det ikke ble så mange prinsessekjoler på meg, så hadde jeg da en jeg fikk til et danseskoleball da jeg var  9-10 år. Da var jeg skikkelig fjong ...
 

Anne f. 1956) Jeg hadde en venninne med en far som var sjømann. Hun hadde alltid en masse prinsessekjoler med stive skjørt og tyll. Jeg ønsket meg sånne - og var fryktelig misunnelig.
 Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten
 
 

 

søndag 11. november 2012

Smakebit på søndag - Warm Bodies

 
Dagens smakebit kommer fra en bok jeg så en omtale om inne hos Mari: Flukten fra virkeligheten: Omtale av Warm Bodies

Jeg bestilte den med en gang på min lille Kindle, dette var på fredag - og siden har jeg lest  og lest. Jeg jobber ofte til 4-5 om natten, og endte opp med å lese til halv seks i morges ... men jeg gjemte siste kapittel til i dag. Nå har omsider fått lest ut hele. Det er sjelden at  jeg blir så fascinert, heldigvis var det vel verdt mangel på søvn.
Zombies er liksom de minst interessante monstrene. Døde kropper som glefser i seg andre døde kropper? Det er litt i åtselbillesonen. De fleste forfattere som skriver om zombier holder seg til oppskriften: pest bryter løs, folk dør, folk våkner til live igjen og spise andre folk, mange, mange dør, noen overlevende klamrer seg til de siste rester av sivilisasjon. Så når det kommer en historie som snur opp ned på vedtatte sannheten, og gjør det med glans, så må jeg jo lese den! Det er absolutt ikke et minus at boken er godt skrevet!

R er en zombie. Han skiller seg ut fra andre zombier ved at han lurer på hvorfor han skiller seg ut fra de andre. Han liker ikke en gang å spise folk! Og så treffer han Julie. Julie er så full av livsglede at han blir forelsket ...

Smakebiten er det første avsnittet i boken.

I am dead, but it's not so bad. I've learned to live with it. I'm sorry I can't properly introduce myself, but I don't have a name anymore. Harldy any of us do. We lose them like car keys, forget them like anniversaries. Mine might have started with an "R", but that's all I have now. It's funny because back when I was alive, I was always forgetting other people's names. My friend "M" says the irony of being a zombie is that everything is funny, but you can't smile, because your lips have rotted off.



Anbefales!
Andre smakebiter finnes her: Flukten fra virkeligheten

lørdag 10. november 2012

Min lille Kindle ... fordeler og ulemper ...

Hva jeg liker med min lille Kindle:

- Den er lett å ta med seg.
- Den blir aldri for tung i ryggsekken.
- Den er behagelig på øynene.
- Jeg får bøkene jeg kjøper i løpet av sekunder.
- Jeg kan lese digre, tykke bøker uten å slite.
- Jeg kan ligge på ryggen og holde den foran nesen min uten å miste den i ansiktet.
- Den gir gratis tilgang til en masse klassikere som jeg ikke har lest før.


Hva jeg savner med min Kindle:

- Den lukter ikke så godt som en bok.
- Jeg kan ikke bla frem og tilbake som jeg kan i en bok.
- Jeg kan ikke lage eselører der jeg når jeg finner noe jeg har lyst til å finne tilbake til.
- Jeg kan ikke søle noe på den uten at den blir ødelagt. (Mine kjæreste bøker er fulle av syltetøy og kaffeflekker, samt smaksprøver fra middagen jeg lager mens jeg leser ...).
- Den har kjedelige omslag (eller sleeves som det heter på engelsk), selv om det jeg har nå ser ut som en fin, gammel bok. (Jeg liker farger!).
- Jeg kan ikke låne bort bøker (i hvert fall ikke før jeg har funnet ut hvordan og alt som tar mer enn tre minutter, gidder jeg som regel ikke å bruke tid på).
- Jeg kan heller ikke gi bort bøker.
- Det er altfor lett å kjøpe bøker som jeg så oppdager at jeg ikke liker!

Og viktigst av alt:

Jeg kan ikke lenger lese første kapittel, bla litt i boken og smake litt her og litt der, og lese slutten før jeg kjøper en bok. Jeg kan ikke tusle rundt på Amazon og snuse på en bok her, ta ut en bok der, og virkelig kose meg før jeg kjøper en bok - eller ti.
Akkurat det gjør at jeg nok aldri kommer til å bli lesebrettbruker på heltid. Bokhandlere er de eneste butikkene der jeg kan tusle rundt i timevis uten å kjede meg til døde ...

Hva synes dere om lesebrettene?

fredag 2. november 2012

Fra en serieforfatters hverdag - kontrakter og tanker ...



Som sikkert mange har fått med seg, så har Schibsted hatt romankonkurranse. De fant ingen vinner, men tre deltakere får et stipend på 50.000 hver. Jeg er en av de tre. (Og hvis noen lurer, så var konkurransen anonym. Ingen på Schibsted kjente til mitt bidrag på forhånd).

I går - på Halloween - var jeg innom forlaget og hentet det vi kaller for en "Utviklingsavtale" som i grunntrekk går ut på at vi kommer til å jobbe videre med ideen min. Og hvis forlaget liker det som kommer ut av det, og hvis jeg bestemmer meg for å at dette vil jeg holde på med noen år, så skriver vi ny kontrakt om serieutgivelse. Sånn, det var det tekniske.

Jeg har vært opptatt i går og i dag med forberedelse av en 50-års fest - ikke min, den var for to måneder siden - og hadde helt glemt kontrakten inntil jeg skulle finne frem skriveblokken fra ryggsekken og den falt ut.
Vanligvis er jeg ikke så lemfeldig med kontrakter. Jeg pleier å putte dem i en plastmappe, henge en kopi på veggen over skrivebordet, og nyte synet av den innimellom. Denne gangen var jeg litt spooked, skjønte jeg.
En serieromankontrakt er seriøse greier. Siden 2008 har jeg utgitt 17 seriebøker og tre barnebøker - det er mange bøker på kort tid.
Det er krevende å være serieforfatter, det går mye tid foran pc-skjermen for å si det sånn. Det blir lite tid til andre ting, og jeg har verken barn eller katt! Nå skriver jeg mye rart ved siden av, så da går det fort enda mer tid foran skjermen. Man kan si det sånn at de eneste musklene jeg trener, er skrivemusklene ...
Det er sånn at fra ide til ferdig bok går det fort et par år, deretter skal man helst ha en seks-syv bøker liggende før utgivelsene begynner, og nå nærmer vi oss raskt 2015.
2015 det er lenge til, det. Vi er tross alt fortsatt i 2012!
Normalt klarer jeg ikke å planlegge lenger enn til morgendagens første kaffekopp ...
Ja, ja, det er godt jeg elsker jobben min!

Gratulerer til Lena og Solveig  - lykke til, begge to :D